Du er bra nok som du er!

De fleste ungdommer føler seg aldri godtatt på skolen. Man sammenligner seg med andre, og alle er alltid mye bedre enn en selv. De har alt du skulle ha hatt. Du vil bare føle deg godtatt, så derfor blir du sosialt presset inn i en boks. Boksen er sånn du ”skal være”. Sånn som alle andre er. Hvem vil skille seg ut?

Ungdommer kan ikke være seg selv. De må passe inn i boksen.

Tenk om alle ungdommer følte at de ikke måtte passe inn i boksen. At det er lov å skille seg ut. Lov å være annerledes. Du må ikke være populær, smart eller gå med merkeklær. Du kan være venner med de du vil. Du må ikke få bra karakterer, og Kanskje den viktigste av alle: du er bra nok som du er. Du trenger ikke sammenligne alt du gjør med alle andre.

Jeg går i 9 klasse og er 14 år. Jeg kjenner på alt dette hver eneste dag. Jeg må være pen nok, kul nok, og få bra karakterer for at folk på skolen skal like meg. Jeg må passe inn i boksen. Dette er et tema jeg har tenkt mye over. Etterhvert gikk det opp for meg at alle rundt meg føler seg like presset som meg. På min skole er alt flaut eller kleint. Det og smile til andre elever er rart. Dette stemmer jo ikke! Tenk så mye bedre skole miljøet hadde blitt om ungdommer kunne smilt mer til hverandre.

Jeg tror at vi kunne lettet på dette presset ved å for eksempel smile mer til hverandre. Vi har alle kjipe og triste dager. Dager hvor man er sur og lei over alt og alle. Det pleier å hjelpe om noen du ikke kjenner smiler eller vinker til deg, eller om noen spør om det går bra. Det føles så godt og kan hjelpe så mye. Dagen din kan ta en stor vri og du kan føle på masse glede. Den fantastiske følelsen. Det kan føles som en stor bølge igjennom hele deg, eller som et stort sus. Den følelsen som nesten ikke går ann å beskrive.

Du er bra nok som du er! Alt kommer til å gå fint! Alle er like nervøse som deg!

Tenk om vi kunne si det noe mer til hverandre. Det trenger ikke en gang å være ord, det kan bare være et vink. Det viser at folkene rundt deg liker deg. Vi må minne hverandre mere på hva som egentlig teller, og at vi alle sammen sliter med forskjellige ting, og at i denne verden med 7,5 milliarder mennesker er alle ulike. Ingen passer inn i ”boksen”.

Av Carla (9. trinn, Li ungdomsskole) - en av vinnerene av skrivekonkurransen “Lykkeligere sammen!”.