Miniøya - stor opplevelse

7lZUhUY2RBGzbxdQK8Iz4w.jpg

Norges største barne- og familiefestival fant sted i Tøyenparken helgen 9. og 10. juni. Jeg hadde store forventninger, men dette overgikk virkelig mine visjoner. Sammen med klovnen Wilmer (Marius Sørlie) fra Wilmer/Fearless Mind skulle jeg møte massevis av barn og foreldre i "Fortellerteltet" midt på dagen, lørdag. Det ble stappfullt. Alt fungerte glimrende. Vi leste og hadde øvelser og "show" fra alle bøkene - Gleding, Feiling og Undring. Alle barna fikk med seg GLEDINGKORT som de skulle tegne og skrive på og gi til noen de ville glede. 8000 mennesker var i parken på lørdagen - det var bare helt underbart!

Jeg håper allerede å få bli med på dette neste år. Makan til gjennomføring. Tusen takk til hele MINIØYA teamet og frivillige. Jeg er fortsatt mektig imponert over profesjonalitet, kreativitet og struktur. Jeg håper festivaler som dette spres over det ganske land og at flere av oss kan gi magi til familiene og de små der ute! GLEDING på elitenivå :) 

5 tips til en bedre sommer med familien

kong-jun-572366-unsplash.jpg

Baggene er pakket, bilen er stappfull - vi voksne svetter allerede, barna krangler om hvem som hadde ballen først, den ene klyper den andre, laderen til ipaden er borte, minstemann må på do. Alle er sultne og varme. Flyet ble forsinket, dere må løpe for å rekke det andre. Lille Pernille glemte bamsen sin igjen i setet. Hun elsket den bamsen. 

Nå skal vi altså være sammen store og små, døgnet rundt - i ukesvis. Teambuilding på jobb er virkelig ingenting i forhold til dette!  I tillegg har vi forventninger om at det skal bli så aldeles koselig, "GOD SOMMER", "GLAD SOMMER", "NYT FERIEN". "SLAPP AV" (noe som er helt komisk, altså har du barn under 10 år - er det ikke i feriene vi slapper av - det har vi hverdagen mellom kl 21.30-22.00 til.)

Forventer vi takknemlighet for "Syden"? 

Noen bruker titusenvis av kroner på solsenger, solstråler og all inclusive i "syden" OG forventer at barna skal være så takknemlige: "Vet dere hvor mye penger vi har brukt på at vi skal ha det fint? Også krangler dere?!". Andre gjør det samme i Tusenfryd, Liseberg, Kongeparken og Hunderfossen. Noen reiser langt, andre er mer kortreiste. Noen er hjemme, andre er på hytta. Uansett hvor vi er eller ikke er, store budsjett, små budsjett - samma det -  vi er sammen.    Å være sammen er noe av det mest krevende vi er og gjør.

Så det kan være greit å begynne å forberede seg mentalt på denne utfordringen:

1) Senk forventningene - ferien kommer ikke til å bli perfekt, ingen andre har perfekte dager, selv om det ser sånn ut på instagram. Bak et hvert vellykket bilde er det minst 20 mislykkede. Ikke sammenlign din virkelighet med andres publiserte virkelighet.  Det kommer til å være gode øyeblikk og det kommer til å være mye stress. Hvis vi klarer å se sjarmen i kaoset kan det hjelpe litt. 

2) Det som skaper gode minner handler mer om tilstedeværelse og mindre om penger. Hvis du skal betale noe - så kan det være din oppmerksomhet "Pay attention" er et godt uttrykk. Snakk med folkene rundt deg. Still spørsmål, finn nysgjerrigheten din - se folkene på ny, små og store. 

3) Ungene kommer som ifjor til å bli slitne, varme, solbrente, trøtte, leie av hverandre, krangle... Tips - Lag en plan og tren på hvordan vi kan unngå å klikke - holde hodet kaldt og hjertet varmt. Prøv å se behovet barnet har. Å forvente at et slitent, varmt og sultent barn skal "oppføre" seg er overambisiøst. De har ikke verktøyene for å "skjerpe seg" og holde ut som vi har.

Det beste vi kan gjøre er: 1) å sette oss ned på huk (eller være i øyehøyde med barnet) 2) prøve å finne ut hvordan barnet har det og 3) hvilke behov minimennesket har 4a) hvordan kan vi bidra til å dekke det følelsesmessige behovet, 4b) anerkjenn følelsen og situasjonen eks: Jeg ser at du er lei deg nå, det forstår jeg. Jeg er her med deg om du vil snakke mer om det. eks 2: Jeg vet godt at du vil ha den vingummien. Jeg forstår at du er sint for at du ikke kan få den nå osv. Sett ord på følelsen og husk at alle følelser ser viktige å kjenne på. Du trenger ikke å "fikse" barnet ditt om det er sint, redd eller lei seg - du trenger bare å være tilgjengelig for dem og vise at du ser dem og hjelpe de å forstå hva som foregår. 5) Vis at vi voksne er trygge og at alt kommer til å ordne seg. Barn prøver ikke å manipulere oss. Barnet trenger en trygg, kjærlig og tydelig voksen. 

4) Er dere flere voksne - snakk sammen på forhånd om hva som er viktig for dere i ferien. Snakk om hvordan dere skal tåle stressede situasjoner. Da kan dere unngå de store forventningsforskjellene og det er lettere å forstå hvorfor den andre gjør som han eller hun gjør. Utfordringene blir ordnet opp i før konfliktnivået er høyt - alle får bedre stemning og mindre stress.

5) Ferier inneholder hele spekteret av følelser, og kanskje enda sterkere enn i hverdagen fordi vi er ute av rutinene og det trygge. I tillegg er det en forventning om at alt skal være så hyggelig. Ferier er ukontrollerbare på mange vis. Vi har ulike behov, ulike ting vi ser på som viktige, ulike tempo og prioriteringer. Tips - snakk om det. Forbered deg. Hvilke "kamper" må vi ta? Hvilke følelser er du og jeg dårlige på å takle og hvordan kan vi trene på å takle dette bedre i ferien?

Hva er det viktigste med ferien?

Det vil bli sinne, sorg, stress, frykt, forsinkelser, søl, krangling. Det vil og bli glede, humor, festligheter, gode klemmer og fine øyeblikk. Og istedetfor å tenke at vi skal unngå det vanskelige - er kanskje ferien en god mulighet til å komme nærmere hverandre nettopp med å samles i skuffelse, frykt og glede. Tenk så fint å være en familie der det er rom for alle følelser. Der det å være sammen er det viktigste. Det er en god ferie spør du meg.

Ferier med barn, er stress og fint samtidig. Livet med de vi er glad i er alt annet enn lett - og det er kanskje akkurat det som gjør det så givende og verdifullt. 

Ønsker dere en sommer med mye kjærlighet, felles opplevelser som styrker fellesskapet og tilhørigheten!

 

Sommerhilsen fra Siri :)

 

 

Siri Abrahamsen er forfatter av barnebøkene "Gleding", "Feiling" og "Undring i følelsesuniverset", hun holder foredrag om livsmestring, gleding og empati og driver www.gleding.no

 

Nullvisjon er ikke løsningen

annie-spratt-365630.jpg

Antall barn som opplever å bli mobbet er økende. Noe som kanskje er rart etter tiår med fokus på mobbing. Det virker ikke. For meg er det ganske naturlig å tenke at når noe ikke virker, så bør vi prøve en annen strategi. Likevel ruster regjeringen opp med fullt fokus på mobbing og ”nullvisjonen”, som er den minst inspirerende visjonen jeg har hørt. En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig ønsket tilstand. (Wikipedia). Hva om vi hadde hatt en visjon som sa at  ”alle skal ha minst to venner”, ”alle skal kjenne på tilhørighet i klassen og skolegården” eller ”alle skal bli sett, hørt og inkludert”?  Er ikke det å skape et bilde av den retningen vi ønsker å gå i?

Unngå å gjøre urett eller gjøre det som er rett? 

Jeg har tre sønner, for meg er det ikke godt nok at de unngår å gjøre det som er urett, jeg har større ambisjoner. Hva om vi lærte alle at det er mulig å gjøre det som er rett? Vi kan være dem som står opp for noe og noen, vi kan være den som sier stopp – som hjelper andre. Kanskje vi til og med kan glede hverandre? Hva om alle barn visste at de har mulighet til å gjøre andre godt og glade? Hva om det ble kult å være gledesspreder og inkluderingsansvarlig?

Hva med å stille disse spørsmålene til barna våre:

  • Hvem hjalp du på skolen i dag?
  • Hvem har du gledet idag?
  • Hvem gjorde du skoledagen bedre for? 
  • Hvem spurte du om ville bli med på leken?

Kanskje det er viktig å være snill? 

Mobbing starter ikke i barnehagen eller på skolen?! Det begynner hjemme. Rundt middagsbordet og foran tv’en, det skjer i trafikken og når vi snakker om naboen, slektninger, kjendiser og bekjente. Hva om vi som foreldre hadde vært mer bevisste på hvilke holdninger og verdier vi modellerer til barna våre. Neste gang du har lyst å vise fingeren i trafikken så velger du kanskje å la være. Neste gang vi slenger flåsete bemerkninger om Trond Giske, Trump, Ari Behn eller Sophie Elise, så kan vi kanskje tenke oss om to ganger – er det bra at ungene hører meg snakke sånn om andre mennesker?

Vi voksne må vise at det er viktig å være snill, det er kanskje enda viktigere enn å være flink?

Gleding som medisin

Jeg har virkelig mistet troen på at fokus på mobbing er medisinen som bringer vennskap, inkludering, trivsel, toleranse og respekt på banen. Så lenge vi kjemper mot noe – med et ”nullmål” kommer vi oss ikke videre. Dette koker ned til hver enkelt av oss – hva vi står for, mener, tillater oss og si og gjøre. Vi må vite hva vi skal gjøre istedenfor, hva vi vil se mer av? Det er på tide å snu fokus, til det motsatte, nemlig gleding, omsorg, trivsel, snillhet, anerkjennelse, vennskap, inkludering, toleranse, respekt og raushet.

Og vi må gjøre dette konkret og praktisk, vi kan starte her:

  1. Vis barna at du forventer at de inkluderer, inviterer med nye barn hjem og framsnakker andre.
  2. Snakk med barna om empati, hvordan kan vi prøve å forstå andres tanker og kjenne på andres følelser? Hvorfor gjør folk som de gjør, hva ligger bak?
  3. Hva er det aller viktigste barn lærer av oss, hva er verdiene til vår familie?
  4. Hvordan kan vi som familie bry oss mer om andre?
  5. Snakk med barna om tilskuereffekten som handler om hvor viktig det er å stå opp for andre som trenger hjelp, si stopp. Å tørre være den ene som virkelig bryr seg. Tør du?

 

 

 

Siri Abrahamsen er foredragsholder og forfatter av barnebøkene "Gleding" og "Feiling" samt verktøyboken "Historien om deg". Hun holder foredrag for skoler, barnehager og for arbeidslivet - for at vi skal gjøre hverandre godt og gode! 

Ta fokuset fra mobbing!

Jeg ville ikke fortelle mor og far at skolen var kjip, jeg ville ikke at de skulle bli like lei seg som meg. For 20 år siden gikk jeg på barneskolen. Jeg gikk i en "mobbeklasse." Vi skiftet lærer 5 ganger på 7 år. Det var mange som ikke hadde det bra. Vi tok tak i mobbingen da og vi snakket om at det ikke var greit. Vi blir alle lei oss om noen mobber. Vi fikk høre om antimobbing, at mobbing ikke var tillatt og at det ble hardt slått ned på. 

"Her er det mobbefritt": Nå er jeg selv mor til to skolegutter. De har lært sangen, "stopp ikke mobb, dette her er kameraten min.. ikke finn på noe tull, vennen min er god som gull...Her er det mobbefritt" 

Jeg lurer på hva det motsatte av mobbing er? Hvordan er gode relasjoner når de pleies og tas vare på? Hvordan kan vi anerkjenne hverandre? Hvilket språk bruker vi? Hvilke spørsmål stiller vi? Hvilke holdninger vil vi ha?

Det vi snakker om og fokuserer på, det vokser. Hvis vi snakker om antimobbing og nei til mobbing, er det fortsatt ordet mobbing som er i fokus. Partnerskap mot mobbing? Hva med partnerskap for gledingHva med å si ja til respekt, ja til verdighet, ja til anerkjennelse, ja til at alle skal få være seg selv og bli med å bety noe for de rundt? Vi kan si ja til å ta ansvar, ja til å se individene, ja til å si fra, ja til å se etter hva som er bra, ja til enkeltmenneske og ja til fellesskapet. Tenk om alle hadde blitt sett, hørt og trodd?

Hvordan kan du bidra til at det kan utvikle seg en anerkjennende og inkluderende kultur på din skole? Hvordan kan skolen fokusere på ressursene til individene? Hvordan kan foreldrene bidra på best mulig måte for å støtte skoleledelse, lærere og elever? 

Vi trenger en verdidugnad der vi tenker gjennom hva vi sier om folk og hvordan vi møter hverandre. Vi trenger å se oss selv utenfra og andre innenfra, vi trenger å forstå at det ikke finnes en sannhet om sosialt liv og relasjoner. Empati handler om å gi slipp på litt av egen opplevelse og hoppe helt over til den andre. Dette er like aktuelt på jobben, skolen, barnehagen, som på gata, i butikken, mediene og i møter generelt.

Hva kan jeg gjøre og hva kan du gjøre? Hvordan kan samfunnet bygge opp en av de aller viktigste arenaene vi har, barnehagene og skolene? Hvordan anerkjenner vi lærere? Hvordan snakker vi som foreldre om andre barn og familier? Hvordan kan vi løfte samtalen fra å fikse problemer, og finne syndebukker til å skape gode, bærekraftige løsninger for barn, foreldre og lærere?

Vi kan ha fokus på hvor vi skal, og da er ikke mobbing med i det bildet, ikke som ord og ikke i handling. 

 

Denne artikkelen ble publisert første gang 13.11.14 av Siri F. Abrahamsen