Ta fokuset fra mobbing!

Jeg ville ikke fortelle mor og far at skolen var kjip, jeg ville ikke at de skulle bli like lei seg som meg. For 20 år siden gikk jeg på barneskolen. Jeg gikk i en "mobbeklasse." Vi skiftet lærer 5 ganger på 7 år. Det var mange som ikke hadde det bra. Vi tok tak i mobbingen da og vi snakket om at det ikke var greit. Vi blir alle lei oss om noen mobber. Vi fikk høre om antimobbing, at mobbing ikke var tillatt og at det ble hardt slått ned på. 

"Her er det mobbefritt": Nå er jeg selv mor til to skolegutter. De har lært sangen, "stopp ikke mobb, dette her er kameraten min.. ikke finn på noe tull, vennen min er god som gull...Her er det mobbefritt" 

Jeg lurer på hva det motsatte av mobbing er? Hvordan er gode relasjoner når de pleies og tas vare på? Hvordan kan vi anerkjenne hverandre? Hvilket språk bruker vi? Hvilke spørsmål stiller vi? Hvilke holdninger vil vi ha?

Det vi snakker om og fokuserer på, det vokser. Hvis vi snakker om antimobbing og nei til mobbing, er det fortsatt ordet mobbing som er i fokus. Partnerskap mot mobbing? Hva med partnerskap for gledingHva med å si ja til respekt, ja til verdighet, ja til anerkjennelse, ja til at alle skal få være seg selv og bli med å bety noe for de rundt? Vi kan si ja til å ta ansvar, ja til å se individene, ja til å si fra, ja til å se etter hva som er bra, ja til enkeltmenneske og ja til fellesskapet. Tenk om alle hadde blitt sett, hørt og trodd?

Hvordan kan du bidra til at det kan utvikle seg en anerkjennende og inkluderende kultur på din skole? Hvordan kan skolen fokusere på ressursene til individene? Hvordan kan foreldrene bidra på best mulig måte for å støtte skoleledelse, lærere og elever? 

Vi trenger en verdidugnad der vi tenker gjennom hva vi sier om folk og hvordan vi møter hverandre. Vi trenger å se oss selv utenfra og andre innenfra, vi trenger å forstå at det ikke finnes en sannhet om sosialt liv og relasjoner. Empati handler om å gi slipp på litt av egen opplevelse og hoppe helt over til den andre. Dette er like aktuelt på jobben, skolen, barnehagen, som på gata, i butikken, mediene og i møter generelt.

Hva kan jeg gjøre og hva kan du gjøre? Hvordan kan samfunnet bygge opp en av de aller viktigste arenaene vi har, barnehagene og skolene? Hvordan anerkjenner vi lærere? Hvordan snakker vi som foreldre om andre barn og familier? Hvordan kan vi løfte samtalen fra å fikse problemer, og finne syndebukker til å skape gode, bærekraftige løsninger for barn, foreldre og lærere?

Vi kan ha fokus på hvor vi skal, og da er ikke mobbing med i det bildet, ikke som ord og ikke i handling. 

 

Denne artikkelen ble publisert første gang 13.11.14 av Siri F. Abrahamsen

Siri Abrahamsen