Nullvisjon er ikke løsningen

annie-spratt-365630.jpg

Antall barn som opplever å bli mobbet er økende. Noe som kanskje er rart etter tiår med fokus på mobbing. Det virker ikke. For meg er det ganske naturlig å tenke at når noe ikke virker, så bør vi prøve en annen strategi. Likevel ruster regjeringen opp med fullt fokus på mobbing og ”nullvisjonen”, som er den minst inspirerende visjonen jeg har hørt. En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig ønsket tilstand. (Wikipedia). Hva om vi hadde hatt en visjon som sa at  ”alle skal ha minst to venner”, ”alle skal kjenne på tilhørighet i klassen og skolegården” eller ”alle skal bli sett, hørt og inkludert”?  Er ikke det å skape et bilde av den retningen vi ønsker å gå i?

Unngå å gjøre urett eller gjøre det som er rett? 

Jeg har tre sønner, for meg er det ikke godt nok at de unngår å gjøre det som er urett, jeg har større ambisjoner. Hva om vi lærte alle at det er mulig å gjøre det som er rett? Vi kan være dem som står opp for noe og noen, vi kan være den som sier stopp – som hjelper andre. Kanskje vi til og med kan glede hverandre? Hva om alle barn visste at de har mulighet til å gjøre andre godt og glade? Hva om det ble kult å være gledesspreder og inkluderingsansvarlig?

Hva med å stille disse spørsmålene til barna våre:

  • Hvem hjalp du på skolen i dag?
  • Hvem har du gledet idag?
  • Hvem gjorde du skoledagen bedre for? 
  • Hvem spurte du om ville bli med på leken?

Kanskje det er viktig å være snill? 

Mobbing starter ikke i barnehagen eller på skolen?! Det begynner hjemme. Rundt middagsbordet og foran tv’en, det skjer i trafikken og når vi snakker om naboen, slektninger, kjendiser og bekjente. Hva om vi som foreldre hadde vært mer bevisste på hvilke holdninger og verdier vi modellerer til barna våre. Neste gang du har lyst å vise fingeren i trafikken så velger du kanskje å la være. Neste gang vi slenger flåsete bemerkninger om Trond Giske, Trump, Ari Behn eller Sophie Elise, så kan vi kanskje tenke oss om to ganger – er det bra at ungene hører meg snakke sånn om andre mennesker?

Vi voksne må vise at det er viktig å være snill, det er kanskje enda viktigere enn å være flink?

Gleding som medisin

Jeg har virkelig mistet troen på at fokus på mobbing er medisinen som bringer vennskap, inkludering, trivsel, toleranse og respekt på banen. Så lenge vi kjemper mot noe – med et ”nullmål” kommer vi oss ikke videre. Dette koker ned til hver enkelt av oss – hva vi står for, mener, tillater oss og si og gjøre. Vi må vite hva vi skal gjøre istedenfor, hva vi vil se mer av? Det er på tide å snu fokus, til det motsatte, nemlig gleding, omsorg, trivsel, snillhet, anerkjennelse, vennskap, inkludering, toleranse, respekt og raushet.

Og vi må gjøre dette konkret og praktisk, vi kan starte her:

  1. Vis barna at du forventer at de inkluderer, inviterer med nye barn hjem og framsnakker andre.
  2. Snakk med barna om empati, hvordan kan vi prøve å forstå andres tanker og kjenne på andres følelser? Hvorfor gjør folk som de gjør, hva ligger bak?
  3. Hva er det aller viktigste barn lærer av oss, hva er verdiene til vår familie?
  4. Hvordan kan vi som familie bry oss mer om andre?
  5. Snakk med barna om tilskuereffekten som handler om hvor viktig det er å stå opp for andre som trenger hjelp, si stopp. Å tørre være den ene som virkelig bryr seg. Tør du?

 

 

 

Siri Abrahamsen er foredragsholder og forfatter av barnebøkene "Gleding" og "Feiling" samt verktøyboken "Historien om deg". Hun holder foredrag for skoler, barnehager og for arbeidslivet - for at vi skal gjøre hverandre godt og gode!