Mindre alene, sammen - vi har en utfordring...

daiga-ellaby-154938.jpg

Det er temaet for årets tv-aksjon. Håpet mitt er at så mange som mulig bidrar til Kirkens bymisjons arbeid, også ønsker jeg meg en ting til. At vi tenker over hva dette faktisk betyr i hverdagen. Det er fint å dele en kampanje, er det like lett å faktisk være sammen?

I sist uke møtte jeg en taxisjåfør som sier at han kjører litt på kveldene for å være sosial. Det er en god måte for han å møte folk på – for i Norge er det ikke så lett å få nye venner. Det han sier gjør at jeg igjen lurer på hvorfor dette skal være så vanskelig. Det handler ikke bare om holdninger og kultur, men og struktur.

Samfunnsproblem

Så tenker jeg videre at å møte ”gamle venner” er utfordrende, fordi mange har det så travelt, jeg er en av de mange. Før tenkte jeg at dette var noe hver enkelt må ta tak i, ta ansvar for eget liv og skape rom og tid til det som er viktig, nå tenker jeg at dette er et samfunnsproblem.

Vi har laget et samfunn som gjør det lett å være alene – utfordrende å finne tid sammen. Som alenemamma annenhver uke merker jeg godt at det er veldig få som har tid til å komme innom en vanlig tirsdag. For oss som har barn er timene mellom 17-20 så sprengte på innhold at det så og si er umulig å være sammen.

Siden jeg er opptatt av å finne løsninger, ønsker jeg svar på dette:

  • Hvorfor har vi tusenvis av barn som sitter alene mellom kl 13-16 og spiller ipad – når vi kunne hatt kulturskole, fysisk aktivitet og fellesskap denne tiden – når de aller fleste av oss foreldre er på jobb?

  • Hvorfor skal vi bruke familiekjernetiden på å slenge barna rundt på en drøss av aktiviteter når vi egentlig kunne vært sammen?

  • Hvorfor ødelegger vi en av de viktigste møtepunktene, nemlig hverdagsmiddagen med lekser som faktisk ikke skaper mer læring eller god stemning?

  • Hvorfor idealiserer vi travelheten – når vi vet at den tar tid fra det aller viktigste?

Samhold skaper minner - for livet!

Det jeg husker best fra jeg var liten – det var når vi spilte yatzy sammen, hele familien. Fredagene med pizza på rundt flettefat og ”Norge rundt” og ”Midt i smørøyet” på tv. Vi lo sammen, delte opplevelsene – vi skapte felles minner. Nå kan familien min sitte med 6 skjermer fordelt på fire personer en fredagskveld om jeg ikke tar tak og initiativ. Er det rart at ungdommen føler seg ensomme? Vi har på skjermen, og glemmer sjarmen.

Jeg håper at årets tv-aksjon kan øke bevisstheten på hverdagsLIVET. At vi kan endre strukturene – slik at vi legger opp til familieLIV, venneLIV, samLIV, samfunnsLIV. For at noe skal leve trengs næring, næring i form av tid, anerkjennelse og kontakt.

Ingenting av det som er verdt å ha, kommer av seg selv.

Vi må si nei, endre, prioritere, kutte ned, ta bort, det som har funket før, fungerer ikke nødvendigvis i dag – vi må tenke nytt.

Så sitter vi igjen med det viktigste – nemlig tid til hverandre.

Siri AbrahamsenComment