De små valgene

Når du ser søppel på gaten, plukker du opp eller går du forbi?

Når du står opp om morgenen - rer du opp og trekker fra gardinene, eller lar du det ligge?

Setter du deg ned, for en ordentlig frokost eller haster du avgårde fordi du er sent ute?

Når søppelet på kjøkkenet fylles opp - lar du det renne over eller tar du det ut så fort det nærmer seg fullt?

Når den foran deg i køen på rema mangeler to kroner, tilbyr du å betale de kronene?

Når du ser at noen trenger hjelp - hjelper du?

Når noen frustrerer deg - snakker du med dem eller om dem?

Når du tenker noe fint om noen - sier du det til dem?

Dem du er glad i, vet de om det?

Når du legger deg på kvelden - husker du å minne deg selv på de fine tingene med livet ditt?

Hver dag har vi mange muligheter til å ta valg som gjør at vi bygger karakteren vår, som gjør at vi vokser og har mer å gi til verden.

Vi skal ikke forandre oss totalt eller gjøre enorme endringer. Det er de små ting over tid som betyr en enorm forskjell - hvordan vi har det og hvilket samfunn vi skaper.

Siri Abrahamsen
Hold meg

Du trenger ikke fikse meg, jeg er ikke ødelagt.

Du trenger ikke gi råd, jeg vet hva som er løsningen.

Du trenger ikke komme med en plan, jeg er ikke klar.

Du trenger ikke ordne opp, jeg klarer det selv.

Du trenger ikke skifte tema, jeg tåler at det er vondt.

Bare hold meg - DET klarer jeg ikke selv.

Siri Abrahamsen
Fredag

En fredag i 1994

Vi spiste pizza i stuen, fra flettefatet med sidehåndtak.

Alle fem så på “Midt i smørøyet og Norge rundt”.

Vi var i samme rom, sammen.

En fredag 25 år senere.

Vi spiser pizza i stuen.

En ser på youtube. En annen er på snapchat. Den siste spiller Fortnite. Jeg er på instagram rundt.

Vi er i samme rom, i fire forskjellige verdener.

I kveld spiser vi pizza rundt spisebordet tenker jeg.

Siri Abrahamsen
Alt for Norge

Beslutningsenergi, er det noe som heter det? Om svaret på det er ja eller nei, det betyr ikke så mye for meg - jeg har nemlig en stor dose beslutningsenergi akkurat nå. I dag har jeg bestemt meg for å fokusere på “Alt for Norge.” Det blir norsk i alle kanaler.

Jeg har alltid vært fascinert av det internasjonale, det globale. Å kunne skape en “World of Empathy” er drømmen min og livsprosjektet mitt. For å få til det vil jeg nå - så lenge det trengs fokusere på alt for Norge.

Jeg vil fokusere på GLEDING i Norge, på alle barna som trenger oss trygge, vennlige, forståelsesfulle voksne hver dag. På alle som er foreldre og som jobber med barn og unge - jeg vil anerkjenne disse rollene. Bygge dem opp - gi rollene status, for disse rollene er de viktigste lederrollene vi har. Ingen setter så dype spor som foreldre og foresatte, samt voksne på jobb i oppvekstsektoren.

For å være gode, trygge, vennlige voksne, trenger vi å ha det bra med oss selv. Derfor vil jeg inspirere, legge til rette, dele verktøy, kunnskap og historier som løfter selvinnsikten og selvutviklingen til nettopp oss som har så stor effekt på den oppvoksende generasjon.

Så vil jeg bidra til at Norge blir et av de vennligste landene i verden å besøke - for nettopp vi som bor i ett av verdens beste land - har og mulighet til å være ett av verdens vennligste folk som er rå på GLEDING.

Siri Abrahamsen
Det må være sånn!

Det er fascinerende hvordan noen (ganske mange) tror at det som er rett for dem, skal gjelde alle andre. Det er så lett å mene mye. Ha gjort seg opp en tanke om hvordan ting MÅ være. Hva som er RETT og hva som er GALT.

“Gresset er ikke grønnere på andre siden”. “Det beste er å holde ut”. “Du gjør ditt livs største feil”.

Jeg ble skilt for noen år siden. Etter det har uendelig mange av disse kommentarene nådd mine ører og satt seg i min hukommelse. Hva i all verden vet vi om hva som er rett for andre?

Nå brukte jeg eksempelet om en skilsmisse. Det kan gjelde jobbytte, flytting, familieliv og mye annet. “Det må jo være sånn at….” Det er tanker som har satt seg fast rett og slett. Disse tankene kan vi låse opp og slutte å spre rundt oss. For det fører ikke så mye godt med seg. Før vi mener og gir råd - kan vi kanskje undre - og bry oss om mennesket.

Våre meninger har ofte - om ikke alltid, mindre verdi enn vår nestekjærlighet. Vår evne til å bry oss, være et godt medmenneske som viser respekt for at andre er annerledes enn oss selv. Det er det en enorm kraft i. Som Jan Spurkeland skriver - det er ingen som ønsker å forandre seg før de føler seg forstått. Hva med å stille flere spørsmål. Undre seg mer. Spørre “Hvordan har du det?” Ha tid til å lytte.

Å holde ut - og finne seg i at sånn “må” det være - med ting vi faktisk kan gjøre noe med, er det fornuftig?

Å gi råd (uten at mottaker har bedt om det) ut fra hva som har funket for oss er det verdifullt for andre?

Å kjenne på omsorg og bli tatt på alvor, bli sett, hørt og forsøkt forstått - er det alltid verdifullt for andre?

Du vet hva som er rett for deg. Jeg bare undrer meg.

Siri Abrahamsen
Du er ikke "bare"

«Jeg er bare ekstrahjelp». «Jeg er bare assistent.» «Jeg er bare her 40%.»

- Du er ikke bare. Du er hel. Du er sett. Du er helt komplett.

Slutt å snakk deg ned. Ikke gjem deg vekk.

Hold hodet høyt. Blikket klart. Ryggen rak.

For hver eneste en som du møter på din vei - er du en forskjell - med hele deg.

Siri Abrahamsen
Liker dere meg?

Jeg henger meg ofte opp i tanker om hva dere vil like, det begrenser meg og gjør meg usikker. Så lenge jeg kan huske har jeg vært opptatt av å bli likt. Det som er annerledes er at jeg er ferdig med å la det begrense meg. Jeg er forberedt på ubehagelige følelser, på usikkerhet. Stillhet - når jeg ønsker tilbakemelding. Få ord - når jeg trenger godord. Jeg vet at det er litt vondt for meg.

Det er behagelig å være snille GLEDING Siri som snakker om hvordan vi kan glede oss selv og andre. Det er få som kan ta meg på det. Så vet jeg at utfordring også må til for å skape endring. Jeg må våge å være mer - si fra, møte motstand. Jeg er klar.

Det er så mye i verden som trenger å endres, så mange barn som trenger å vite at de er verdifulle, så mange voksne som snakker seg selv ned, så mange som ikke bryr seg om andre, så mange som tar valg basert på hva naboen vil mene. Så mye fremmedfrykt, enkle konklusjoner, meninger om andre. Så lite engasjement og hverdagsglede, så mye stress og utfordringer i relasjoner. Også er det masse i verden som er fint, som og trenger å få oppmerksomhet. Fokusere på det vi vil ha mer av - på hjelpsomhet, omsorg, mot, god ledelse og empati!

Det er så mye som er viktigere - enn å bli likt.

I dag er det 13 år siden jeg ble mamma. Jeg tenker ofte på - “hva er det viktigste barna får med seg hjemmefra?”. Svaret for meg er: Jeg håper de vet at de er elsket og verdsatt og at de tør å være en forskjell for noen. At de står opp for det som er urett, at de tør å prøve, feile og lære. At de bevarer sine åpne sinn for alltid og at de liker seg selv - så de trenger ikke være så opptatt av hva andre mener om dem.

Fra i dag skal jeg skrive litt hver dag, med den intensjon å prøve å gjøre verden til et bedre sted.

  • Å gjøre det lettere for oss å ha det bedre med oss selv

  • Bry oss mer

  • Engasjere oss i hva som er rett og galt

  • Våge å leve mye

  • Tørre å ta modige valg

  • Bevare et åpent sinn og vår barnlige nysgjerrighet

Jeg vil utfordre, stille spørsmål og dele konkrete tips for at vi kan forstå oss selv og andre bedre.

Egentlig mer av det jeg allerede har gjort i 5 år. Påsken er straks over. Det er en ny vår. Nye muligheter.

Noen vil like oss, noen vil ikke. Som min egen mor alltid har sagt - “til lags at alla kan igjen gjera”. Det er fint å endelig forstå at det er sant og kanskje det ikke er så viktig heller.

Siri Abrahamsen