Ungdommen trenger å få bidra mer

Trenger ungdom å lære enda mer teori om folkehelse og livsmestring, eller trenger de en hverdag som fremmer folkehelse og livsmestring? 

Det fokuseres på livsmestring, men vi savner at det settes sammen med folkehelse, bærekraft, demokrati og medborgerskap. I tillegg til innholdet i skolen, må vi også se på samfunnsstruktur og ikke minst verdiene i samfunnet vårt. Vi kan ikke la livsmestring bli en individuell prestasjon, vi må heller ikke la det bli utelukkende skolen sitt ansvar, livet tåler vi jo sammen, samfunnet skaper vi alle. 

Livsmestring kommer ikke av å lære mer om angst, depresjon og spiseforstyrrelser - det kommer av å gjøre mer av det som er bra for oss. Livsmestring kommer av å se at vi kom oss opp på den fjelltoppen - selv om det var skikkelig tungt og vi til tider ville bryte, så klarte vi det til slutt, sammen. 

Generasjon følsom

Tåler ungdom mindre i dag? Er vi for engasjerte i å se og trygge ungdommene, beskytte dem fra det som er vondt? 

Det er en godt ting å være trygg, for med trygghet kommer evnen til å tåle vanskelige følelser og stå i ubehagelige situasjoner. Psykologisk trygghet gjør oss robuste og er en viktig forutsetning for læring.

Det er ikke farlig å fokusere på trygghet eller å snakke om følelser, - men det kan bli for mye snakk og lite handling. Trygghet kommer av å være sammen «i krigen», stå i motstand, tåle å feile, oppleve uenighet, si unnskyld, oppleve skuffelser og avvisninger. Det er en misforståelse at unge skal beskyttes fra ubehag.

Vi tror mange, ikke bare ungdommen, kjenner på lite å kjempe for, liten grad av mening i hverdagen. At antall likes og følgere, karaktersnitt, om øyenbrynene svinger i perfekt bue eller om hoftene er for store eller for små - er ikke nyttig motstand. Å vokse som medmenneske er meningsfullt! At noen utfordrer oss og forventer noe - gir oss tro på oss selv. Å se at vårt bidrag kan gjøre dagen bedre for noen - det er meningsfullt.  

Helsefremmende samfunn

Vi må begynne å gjøre mer av det vi vet gir livskvalitet. Vi må skape møteplasser, ta tilbake felles middag - se på hverandre, mer enn på skjermen. Møtes på tvers av generasjoner, vi må lære navnene på nabobarna, bry oss om hverandre. Det gjør oss så godt å få tenke på noen andre enn oss selv. Det er så mye helse i å få være med å ta ansvar, få se at jeg betyr noe for noen andre. Vi må bygge samfunnet sammen. Ikke bare på skolen.

Vi kommer aldri i vår levetid å få en bedre mulighet til å skape en ny normal enn det vi får den kommende høsten. 

Innspill til en ny hverdag som styrker både mental og fysisk helse

Nå har vi en enestående mulighet til å vise ungdommen at vi tar deres utfordringer på alvor. La oss bygge på forskningen som viser hva som gir et robust, godt og langt liv. Vi kan finne en retning sammen som samfunn - der disse elementene får plass både hjemme, på skolen, fritiden - digitalt og fysisk, og på andre arenaer som er viktige i ungdommen sitt liv.

1. Vi kan gi ungdommen større medvirkning og makt til å påvirke hva som faktisk oppleves som en meningsfull form å lære og være på. Prioriter at ungdommen får lære mer om sine interesser. La dem velge ulike løp på skolen fra en tidligere alder? Fritid som gir muligheter til å møte andre og få skape, dyrke, trene, takle utfordringer, mestre og glede. Det kan være å jobbe litt i en barnehage, hjelpe eldre med ulike gjøremål, bidra til norskopplæring, jobbe på skole- fritidsordningen, finne kreative ideer til ulike bærekraftsutfordringer, skrive leserinnlegg, fordype seg i samfunnsproblem som trenger nye løsninger.

2. Vi kan også vise ungdommen at de får mye mer enn en sjanse i livet. Det er en løgn at de må vite “hva de vil bli” når de er 18 år. De skal ikke bli noen andre enn dem de er. Vi kan vise dem spekteret av muligheter og gi dem styrken og troen på at de kan bidra for en bedre fremtid. Det trenger ikke å være noe mål å bli “ferdig utdannet” - det viktigste er å ha det godt med seg selv og andre og finne hva man kan bidra med for samfunnet. 

3. Vi voksne kan være rollemodeller i hvordan vi omtaler mennesker som mener noe annet enn oss selv. Vi kan snakke om hullene i cv’en vår. Vi kan dele våre utfordringer og våre gleder. Hvis vi ønsker at ungdommen ber om hjelp, må vi gå foran å vise vei. Å kjenne seg igjen i andre, er en god måte å føle seg mer normal og mer innenfor. Åpenhet skaper tilhørighet.  

Kunnskap hjelper ikke uten bærekraft, gleding og tilhørighet

Akademikere har forsket seg til at det som faktisk gir livsglede, livskvalitet og god helse handler lite om akademiske resultater og mye mer om relasjoner, mening og tilhørighet. Det finnes ingen tegn til at de som sitter på mest kunnskap om psyken vår, eksempelvis psykologer og psykiatere, er de som nødvendigvis kjenner på mest robusthet og glede i eget liv. Det er altså ikke bare kunnskap som trengs - men dager som fylles med det som virkelig betyr noe for oss - mening og glede, vekst og engasjement, å få bety noe for noen og noe - å høre til.